Hvordan fikk du jobben hos PoreLab og hvor lenge har du jobbet der?
Jeg fikk jobben gjennom masteroppgaven, i den forstand at veilederen min fortalte at de ønsket å ansette en ny stipendiat. Siden jeg allerede hadde jobbet mye med gruppen på PoreLab i løpet av masteroppgaven visste jeg at jeg passet godt inn i miljøet, og fungerte bra med gruppa. Det hjalp utvilsomt i søknadsprosessen at jeg var en kandidat de følte seg trygg på at kom til å passe inn i miljøet på en god måte. Jeg fikk jobben rundt februar-mars, og begynte i slutten av august etter levert masteroppgave og laang sommerferie.
Kan du kort beskrive bedriften?
PoreLab er et forskningsrådsfinansiert prosjekt som driver med både grunnforskning og forskning rettet mot industri. Vi er en veldig tverrfaglig gruppe, med folk fra både fysikk, geofysikk, petroleumsteknikk og kjemi. Gruppen jeg jobber i består av teoretiske kjemikere og et par stykker med matematikerbakgrunn. Vi prøver å finne ut hvordan vi kan lage rigorøse modeller som kan prediktere alt fra overflatespenninger og boblestørrelser til transportfenomener (diffusjon, koduktivitet, viskositet osv.) og reaksjonshastigheter under veldig kompliserte forhold - Som inni grensesjiktet mellom en gass og en væske, i nanoporer og inni fronten på en sjokkbølge. I vår gruppe er hovedfokuset på termodynamiske modeller, tilstandslikninger og molekyldynamikksimuleringer, men vi jobber tett med andre PoreLab grupper (og grupper rundt i verden) som driver med eksperimentelt arbeid også.
Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?
Det er en god blanding av modellutvikling, implementering, og undervisning. Det går litt i bølger, så noen ganger er jeg mye i møter, og regner mye med penn og papir, mens i andre perioder er det mye programmering, eller utvikling av øvingsopplegg eller laboppgaver.
Hva mener du med "modellutvikling"? Hva gjør egentlig en forsker?
Så bra du spurte! Når vi skal løse problemer som ingen har løst før har vi en veldig utforskende måte å gå frem på. Vi må selvfølgelig bruke litt tid på å lese artikler andre har publisert, så setter vi oss ned og diskuterer hvorfor vi tror tidligere modeller ikke har funket, og hvilke modeller som det kan være mulig å videreutvikle eller bygge på. Derfra kan vi begynne å se på hva slags ting vi må sette sammen for å klare å finne ut av ting som ingen i hele verden forstår enda. Når vi har en slags plan setter vi oss ned og regner (klassisk blyant og papir) for å se om vi klarer å lage likninger som beskriver det vi ønsker å beskrive. Her kommer mye kjemisk kunnskap inn når man skal finne ut hva som må approksimeres, hvilke approksimasjoner som er gode, og hvor det går an å bruke eksakte løsninger.
Når vi har kommet frem til noen likninger som vi tror kan være fornuftige å løse, så går det alltid med en del tid til å programmere det opp, sånn at vi kan gjøre prediksjoner. Når vi har det, så finner vi noe eksperimentell data, eller simuleringsdata, og prøver å se om prediksjonene våre treffer godt på dataen.
Et viktig poeng med det vi gjør er at vi prøver å unngå regresjonsbaserte modeller: Vi tilpasser altså ikke modellene våre til dataen, men prøver å lage modeller som kan prediktere ting, uten å ha tilgang på noen målinger fra før av. Det er veldig viktig hvis vi skal ha modeller vi kan stole på for hva som skjer f.eks. inni porene i en batterielektrode, eller inni en sjokkbølgefront, hvor det er veldig vanskelig (eller umulig) å gjøre målinger.
Så for å oppsummere: Det er en god blanding av møter, hvor vi diskuterer hvordan vi skal finne ut av ting, regning med penn og papir, for å finne ut av ting, og programmering, for å se hva vi har funnet ut av. Undervisningen ligger ofte som et bakteppe og gir et godt avbrekk fra å bare jobbe med ting jeg (og forsåvidt ingen andre) kan, til å kunne jobbe litt med ting jeg lærte for lenge siden.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste er nok å kunne jobbe med ekstremt dyktige og engasjerte folk, som virkelig trekker i samme retning, og brenner for å forstå verden vi lever i. Det er vanskelig å ikke trives når alle rundt deg er så gira på det de (og du) gjør, og motiverer deg til å lykkes. Jeg er også veldig glad for at jeg jobber en plass hvor fokuset ikke er på "neste kvartalsresultat", men på å ta seg den tiden man trenger til å finne ut av ting. Det fører også til at vi har friheten til å følge sidespor og forske på det vi synes er interessant, så det er aldri noe trøkking på temaer som er gørrkjedelige.
Jeg er også veldig glad i å undervise, og det er veldig gøy å kunne være med å utvikle fag, og hjelpe nye studenter med å lykkes (hverfall når jeg føler at jeg får det til).
Er det noe du skulle ønske du visste om arbeidslivet da du var student?
Den kanskje viktigeste overgangen fra å være masterstudent til Ph.D. stipendiat handler for meg om at jeg har blitt en mye mer integrert del av forskergruppen. Jeg føler meg veldig inkludert, og veldig likestilt med alle rundt meg. Jeg føler ikke at jeg ses på som en student, men som en forsker. Samspillet med de andre på gruppa var bra da jeg var masterstudent, men har bare blitt bedre da jeg begynte å jobbe.
Hvilke fag fra studiet opplever du som mest viktige/relevante for jobben du er i nå?
Her kan jeg ramse opp det meste, for realiteten er at jeg bruker nesten alt jeg har lært hele tiden. Matte er selvfølgelig sentralt, det samme er (barne-)termo, irreversibel termo, hetrogene likevekter og fasediagram, og statistisk termo. I tillegg har det vært fint å ha hatt binding og modelkylmodellering når jeg jobber mye med resultater fra molekyldynamikksimuleringer (jeg kjører ikke så mange av dem selv per nå). Strømning, rektek, prosess, elektrokjemi, og videregående strømning og varmetransport er veldig fine å ha med seg når man jobber mye med transport. Det hender at jeg er borti ting som har med fastfase å gjøre, da er jeg veldig glad for at jeg har hatt uorganisk, materialkjemi grunnkurs, faste stoffers fysikk, og avanserte funksjonelle materialer. Forøvrig hadde jeg ikke klart å programmere det jeg gjør uten å ha tatt C++.
Nå har jeg vel ramset opp de fleste fagene jeg har hatt, så jeg kutter det der.