Bedrift: NTNU

  • Stilling: Stipendiat.
  • Arbeidssted: St. Olavs hospital
  • Uteksamineringsår: 2020
  • Hovedretning: Bioteknologi
  • Hvordan fikk du jobben hos bedriften du jobber i, og hvor lenge har du jobbet der? Jeg søkte på jobbnorge.no i slutten av masteren, og fikk etterhvert tilbud. Pga korona tok ting litt tid, så jeg begynte i slutten av august 2020.

Kan du kort beskrive bedriften? (gjerne med fokus på hva kjemikerne som jobber der driver med) Alle er vel kjent med NTNU, men denne stillingen er på institutt for klinisk og molekylær medisin, hvor hele instituttet ligger på sykehuset. Jeg er en del av gruppen som fokuserer på myelomatose, det vil si kreft i beinmargren. Det er per nå ingen kur for denne krefttypen, så vi er en stor avdeling med flere grupper innad som ser på denne sykdommen på ulikt vis. Som stipendiat er det mye lab, tolking av data, skriving og presentering, litt som å være masterstudent bare i større skala.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg? En av de mange fordelene med å fortsette i akademia, er at man er ekstremt fleksibel. Men vanligvis kommer jeg til kontoret mitt tidlig, drikker en kopp te og setter meg inn i protokollen til forsøket jeg har planlagt å kjøre den dagen. Møter med veiledere og masterstudenter dukker plutselig opp, i tillegg kan det på kort varsel komme prøver fra kreftpasienter til forskningen vår som man må behandle. Dagene er varierte, og nå under koronaen er det en salig blanding av zoom, hjemmekontor og fysisk lab.

Hva er det beste med jobben din? Det aller beste er at det føles ekstremt meningsfyllt! Det er klare mål med forskningen, selv om det går framover med små museskritt. Eksperimentene jeg kjører er også veldig spennende, og det er mye nye metoder og teknologier å lære seg. En stor del av graden min kommer til å handle om CRISPR/Cas9, noe jeg syns er veldig spennende. I tillegg er det alltid god stemning på lab og i forskningsgruppa jeg er i, vi er veldig mange jevnaldrende stipendiater som gjør det veldig hyggelig. Ellers gleder jeg meg til koronaen roer seg ned, og det blir mulig å dra på konferanser igjen. Det er vanlig på instituttet, mange drar årlig på konferanser til plasser som USA, Kroatia og Irland.

Er det noe du skulle ønske du visste om arbeidslivet da du var student? Det føles ikke som om jeg har kommet til det "ordentlige" arbeidslivet enda, siden jeg har blitt i akademia. Men jeg skulle ønske at jeg stresset mindre med det å få meg jobb etter studiene, det gikk jo veldig fin til slutt.

Hvilke fag fra studiet opplever du som mest viktige/relevante for jobben du er i nå? De fleste av fagene på bioteknologi er relevante for meg nå, og særlig masteroppgaven min endte opp med å bli ganske relevant.


...